Nye krav frå EU: Nullutsleppsbustad innan 2050
Det er ting på trappene i reguleringskrav frå EU, og det kan ha ein betydning for straumforbruket ditt. I tråd med Paris-avtala er vi alle nøydde til å kutte utsleppa våre. 1. mars i år blei EU sitt bygnings- energidirektiv utgangspunkt for norske reglar for energimerking. Direktivet krev nullutsleppsbustadar innan 2050. Det betyr energiklasse A*, og kravet gjeld i utgangspunktet alle bustadar (men sjølvsagt ikkje utan unntak). Dette påverkar oss sjølv om vi ikkje er ein del av EU.
Kjartan Aarnes er fagansvarleg her i Eigedomsmekling Sogn og Fjordane. Han har stålkontroll på desse tinga. I denne saka forklarar han kva det betyr for deg – og kva du kan gjere sjølv for ein meir berekraftig og straumeffektiv bustad.
Betre energimerking på alle bustadar
– På veg mot eit nullutsleppssamfunn ser det no ut som at det vert ein to-trinns rakett der alle bustadar må ha minimum klasse F innan 2030, og E innan 2033. Det er nokre år fram i tid, men samstundes ikkje så lenge til. Det kan sikkert kjennast dramatisk ut for nokon, fortel Kjartan. Men fortvil ikkje. Du har framleis tid til å gjere dei grepa som forbetrar energimerkinga på bustaden din. EU-direktivet peikar på kva for bustadar som må takast først. Dette varierer med type bustad og byggjeår. Gamle og slitne hus vil bli råka først. Unntaka er hytter og fritidsbustadar som brukast mindre enn fire månadar i året, og bygningar av historisk interesse. Samstundes trur meklaren at reglane kan bli endra i tida framover. – Utviklinga går fort, og det er endå nokre år fram i tid til krava må innfriast. Eg trur difor vurderinga av innhaldet i energimerking kan endre seg. Det er ikkje vedteke endå i Norge, så det vil også komme meir konkret informasjon om kva ein bør gjere, forklarar han. Men allereie i dag kan ein få grøne lån med andre vilkår om ein han ein god energi-karakter på bustaden din.
Med det vi veit i dag: Kva bør du gjere sjølv?
Den erfarne meklaren i Eigedomsmekling Sogn og Fjordane veit råd. Du bør sikte på så god energimerking som mogleg. Det kan vere investeringar som er verdt å ta: straumrekningane går ned og bustadverdien opp. Han skil nokre av råda mellom nye og gamle bustadar. – Har du ein ny, eller tilnærma ny bustad har du eit godt utgangspunkt. Tenk gjennom om bustaden kan vere eit smarthus, eller ha alternative energikjelder som solcellepanel, varmepumpe og balansert ventilasjon, fortel han engasjert. Ein kan få støtte til berekraftige løysingar blant anna gjennom Enova. Du kan også få hjelp av ein energirådgjevar som gir tips til kva akkurat din bustad kan bruke. Heile vegen må ein vurdere kva som gir mest gevinst. Ein straumeffektiv bustad kan gi langsiktig sparing og auka verdi. Det gjeld både for nye og gamle bustadar.
Så… kva bør ein gjere med eit hus som ikkje er nytt? – Fokuser på energieffektivitet, kjem det fort frå meklaren. Nokre grep kan vere nok for å nå måla om energimerking, og her er Kjartan sine beste tips utan å totalrenovere:
- Etterisoler på loftet. Her er varmetapet stort.
- Skift gamle vindauge og eventuelt dører.
- Tett luftlekkasjar i huset. Dårlege pakningar og lufting kan opne for kald luft.
- Bytt ut den gamle vedomnen med ein ny
- Syt for god ventilasjon og luftkvalitet
- Legg inn varmepumpe
- Bytt ut gamle kvitevarer, dei brukar meir straum
- Etterisoler veggane
Tenk langsiktig oppussing
– All infrastruktur i hus har avgrensa levetid. Tenk difor langsiktig på oppussing og oppgraderingar, du treng ikkje ta alt på ein gong. Begynn med dei tiltaka som gjer at du får bustaden opp på godkjent nivå, og sjå på det som ei god investering. Både for lommeboka og for miljøet. Hugs at alle bustadar er forskjellige, og med ulikt behov. Treng du hjelp til kva som bør gjerast med bustaden din i framtida kan vi kome med tips, men det beste er å starte med ein energirådgjevar som kan dokumentere tiltaka til Enova, avsluttar han med eit smil.
I denne saka gir Kjartan sine beste råd for ein meir berekraftig og straumsparande bustad.
Her finn du nokre tips frå Enova:
– Anbefalte energitiltak for ditt hus
– Forklaring av karakterskalaen
– Rådgiverregister – En oversikt over energirådgivere